Tyskland

Siden jeg kommer til å reise litt dette året tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om hver tur på bloggen :) 

Som nevnt tidligere var jeg i Edingburg i Skottland med engelsk klassen i januar i år og hadde en veldig fin tur der med mye sighseeing, shopping og ute om kveldene. Det var en veldig hyggelig tur, men det var utrolig kalt, såå jeg ble syk morningen vi skulle reise hjem. For en uke side var jeg i Tyskland i fem dager for å besøke Nina. Vi var på fartene alle dagene og igjen presterte jeg med å bli syk. Jeg kom søndag kveld og vi dro rett i bursdag, men var der ikke så veldig lenge i og med at det ble veldig sent før vi kom oss dit. Senere i uken tok vi turen til Dusseldorf en kveld med to venner av Nina, og det var veldig hyggelig. Vennnene til Nina var ikke så veldig trygg med å snakke engelsk, så det ble litt vanskelig å kommunisere med dem, men hyggelige var de. Vi tok turen inn en bar, svømmehal, caféer og noen byer i området hvor Nina bor mens jeg var der. Dagen jeg skulle reise hjem dro vi til Köln på shopping før faren til Nina kjørte meg til flyplassen. Det var trist  å si ha det igjen, men nå vet vi i hvert fall at det ikke er umulig å møtes av og til. 

Neste feriemål blir Sør-Frankrike i begynnelsen av juni :)






Hei alle sammen!

Ser at noen tar turen innen bloggen av og til, så ville bare komme med en liten oppdatering. Jeg har nå vært hjemme i 253 dager (Wooow!) og det har ikke gått en dag hvor jeg ikke har savnet California og alle folkene. Dagen etter bursdagen min, altså 23. November kom bestevennen min fra USA som bor i Tyskland på overraskelsesbesøk til meg. Kunne ikke bedt om en bedre bursdag! Det var super koselig. Jeg fikk nylig invitasjon til bryllup til datteren til vertsfamilien som er 8. Juni i California, og jeg har super lyst til å dra. Veldig dumt at de valget å gifte seg midt mellom muntlig og skriftlig eksamen, så får nok ikke dratt. Men da er veldig fint at de skal ha TO bryllup og det andre er i India i Januar 2014, så skal heller satse på å få dratt i det.

 

Ellers sliter jeg meg gjennom siste året på videregående samtidig som jeg jobber for Explorius. Det er kjempe gøy og jeg får møtt mange hyggelige studenter som vil dra på utveksling. En kjempe fin og fleksibel jobb. Til høsten skal jeg ta et friår og håper å få dratt tilbake til California en gang i løpet av året. 


Nina og meg på Gardermoen da hun skulle reise tilbake til Tyskland 


Møtte Martin som også var på utveksling i Salinas 


Jeg var i Skottland en liten tur med klassen i Januar. Super gøy!

 

Har vel egentlig ikke gjort så veldig mye av meg de siste 253 dagene. 

 

Surprise!

Her er filmene fra da jeg overrasket noe venner etter at jeg kom hjem. I den første filmen er det Martine jeg overrasker og i den andre er det Inger, Ingrid, Marie og Rita.

 

Hjemme bra, borte best

Nå var det vell på tide at jeg blogger litt igjen. Siden sist jeg blogget har tatt turen hjem til Norge igjen! Jeg overrasket vennene mine med å reise hjem to uker før de trodde. Dette har jeg planlagt med mamma og pappa siden mars, og jeg har vært såå nære å røpe det flere ganger. Spesielt da Martine var på besøk i slutten av mars.

På mandag forrige uke hadde jeg min siste hele dag i Salinas, og da dro meg og alle mine nærmeste venner til Bryan og hadde en avslutningsfest der hele natten. Det var en av mine beste kvelder i Salinas, og vi hadde det utrolig gøy. Moren til Bryan hadde lagd masse mexicansk mat, og vi koste oss hele natten. Klokken 7 om morgenen dro vi til flyplassen for å si ha det til Dominik. Det var utrolig trist, og jeg klarte ikke å slutte å gråte. Litt senere på dagen dro meg, Joe, Johnny, og Ryan ut til lunsj og bowling , før vi dro til flyplassen for å si ha det til Martin. Vi var nesten alle sammen fra natten før på flyplassen og sa ha det. Jeg og Nina dro rett til San Francisco fra flyplassen, så jeg måtte også si ha det til alle sammen. Jeg gråt så mye den dagen, at man ikke skulle tro det var mulig. Da jeg dra til USA tenkte jeg aldri på hvor trist det kom til å bli å dra fra alle sammen. En ting var å si ha det til venner og familie i Norge da jeg dro til USA, for da visste jeg at de kom til å være her til jeg kom hjem, men nå aner jeg ikke når jeg får sett dem igjen. De fleste jeg har møtt  i år, kommer jeg aldri til å se igjen heller.

Da vi kom til San Francisco dro meg og Nina på åpningen av en Green Day musikal som heter American Idiot, og da de sang «Wake me up when September ends» Startet vi begge å gråte, og vi sluttet ikke før musikal var over. Vi satt og hulket og gråt og holdt rundt hver andre de siste 30 minuttene. Etter at musikalen var over ventet vi til de fleste hadde dratt fra teateret, så gikk vi inn på badet og satt der en liten stund og snakket for å drøye tiden litt. Vertsforeldrene mine var på hotellrommet , og vi ville ha litt tid alene før vi dro tilbake til hotellet. Etter en liten stund bestemte vi oss for at vi skulle prøve å finne en taxi, og det tok sin tid. Vi møtte på mange uteliggere, og folk som sa vi burde komme oss vekk, for dette var ikke et bra sted for unge jenter å befinne seg så sent om kvelden. Da begynte vi å bli desperate etter å finne en taxi, og mens vi stod og prøvde å finne en ledig taxi, ser jeg en gjeng med folk gå bak oss som så utrolig kjente ut. Det tok ikke lang tid før jeg så at det var Adrienne Armstrong, kona til Billie Joe Armstrong fra Green Day, og sønnen dems med hele bandet hans. Jeg gikk opp til Adrienne, og før jeg viste ord av det stod hun og holdt rundt meg mens jeg gråt. Jeg fortalte at det var siste dagen min i California, og at jeg ikke ville dra osv. Hun var utrolig hyggelig, og jeg fikk tatt bilde med hun, sønnen, og en venn av sønnen som spiller i bandet hans.

Tidlig om morgenen dagen etter dro vi til flyplassen i San Francisco. Det hadde skjedd en feil med flybillettene mine, og de hadde ikke tid til å fikse det på flyplassen, så jeg rakk ikke flyet mitt og måtte ta et annet fly til Chicago. Jeg måtte også betale $ 270 i overvekt, det var jo veldig hyggelig? Flyreisen gikk greit, men jeg hadde kort tid til å bytte fly i New York, men jeg rakk flyet og kom meg hjem etter rundt 16 timer.

Samme kvelden jeg kom hjem,  kom farmor, tante, onkel, to fettere og en tremenning på overraskelses middag, det var koselig. På fredag hadde mamma invitert over flere av vennene mine på middag så de kunne lage en overraskelses fest for meg på flyplassen da jeg skulle komme hjem 26. Juni som de trodde. Jeg satt på rommet mitt mens de satt på kjøkkenet og lagde plakater til meg. Pappa ringte meg opp på skype, så skypet jeg litt med vennene min og sa jeg hadde det fint i California og at i dag skulle jeg ut med noen venner. Rett etter at de hadde avsluttet skype gikk jeg ut på kjøkkenet og overrasket dem. Det ble ganske så overrasket for å si det sånn. Jeg filmet mens jeg gikk inn på kjøkkenet, så skal se om jeg får postet filmen på bloggen.

Det er godt å være hjemme i Norge, men ingenting kan måle seg med året jeg hadde i California. Jeg savner stedet, familien, og vennene utrolig mye, og jeg kan ikke vente med å komme tilbake igjen!



Ha det til Dominik







Siste french toast til frokost #VerySad



Ha det til meg og Martin

Meg og Joey Armstrong


Adrienne, Joey, Nina, meg og Max


Fettere og brødre hjemme i Norge








Tenke ikke at jeg satt med hånden mellom beina på Ingrid da jeg tok bildet..




I don't wanna leave

 

Det har blitt lite blogging i det siste, ad jeg har prøvde å være mest mulig med venner og familie.  Tiden her i Salinas nærmer seg slutten, og jeg har allerede sagt ha det til flere venner. Jeg klarer ikke helt å innse at om kun få uker har jeg plantet føttene mine på norsk jord igjen. Jeg hadde aldri trodd det skulle være så trist å reise hjem. I morgen reiser Martin og Dominik hjem, så Bryan har tilbyd seg å ha avslutningsfest i hans hus i kveld, det kommer til å bli utrolig trist. For et par dager siden hadde vi en ha-det-bra fest på Stranden i Del monte, hvor de fleste av vennene våres fra Salinas high var. Etter det dro jeg, og de nærmeste vennene mine hjem til mitt hus, før vi dro videre til Bryans en liten tur.

 

I går tok vertsforeldrene mine med meg og Nina til Santa Cruz. Det var urolig varmt i går, så ble ikke så lenge. Om kvelden dro Nina, og meg til Joe med noen venner også dro vi ut og spiste på Dennys.

 

Jeg er virkelig ikke klar til å dra hjem!




 















Natt i Salinas

Baby Coco





Nina i Santa Cruz

 

Et lite bildedryss fra den siste uken

Den siste uken har jeg vært i Santa Barbara, og San Francisco med mamma, pappa og Nina. I går hadde en venn en liten ha det bra fest for meg, Nina, Dominik, og Martin. I går var også siste gang jeg så Lisa, hun dro i dag tidlig. I kveld skal vi ha en til avsluttnings fest på stranden med mange folk fra skolen. I går dro mamma og pappa hjem.

























































I graduated!

Da var jeg en Salinas high graduate, og nå drar jeg til San Francisco, Yosemite, Santa Barbara, og Los Angeles med mamma, pappa og Nina.























More to follow, stay tuned!

Graduation today

I dag skal jeg graduate fra Salinas High! Det blir min siste dag på skolen, og den siste gangen jeg ser de fleste av Class of 2012. Det kommer til å bli en trist dag.

Ønsk meg lykke til, og kryss fingrene for at jeg ikke snubbler på scenen!

May 29

Søndag formiddag tok jeg bussen til San Francisco for å møte mamma og pappa på flyplassen. De var selvfølgelig litt forsinket, så jeg ventet i over to timer, men da jeg endelig fikk se dem var all ventingen verdt det. Da jeg først så de klarte jeg ikke å gjøre annet enn å klemme de, jeg klarte ikke en  gang å si hei. Jeg ble helt stum. Det tok ikke mer enn et par minutter, og det føltes ut som jeg aldri dro. Alt var som før. Vi tok en leiebil og kjørte Golden Gate Bridge som hadde 75 årsdag på søndag. Det var masse folk ved brua, så vi fant oss en strand litt lengre unna og satt der litt. Om kvelden kjørte vi hjem, og hadde middag med hele familien; meg, mamma, pappa, vertsmor og vertsfar. Det gikk overraskende bra å ha vertsforeldrene og foreldrene mine til å møte hverandre. Jeg hadde trodde det skulle bli litt rart, men det gikk veldig bra. Jeg er i slekt med vertsmor på pappa sin side, så de hadde en del å snakke om.

På mandag var det helligdag. Vi kjørte langs kysten på litt sightseeing, og gikk en liten tur. Vi hadde middag i Carmel, som er et koselig lite sted i fjellene ikke så langt i fra Salinas.

I dag måtte jeg og Martin møte på skolen klokken 7 om morgenen (var død og fordervelse å stå opp så tidlig) for å ta en history final. Ikke nok med det, jeg stod opp klokken 1:30 i dag, for da ringte alarmen på mobilen min, og jeg trodde det var på tide å stå opp. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg fant ut at det var midt på natten og jeg kunne gå tilbake i sengs å sove fire timer til.

Etter jeg at vi var ferdig med prøven, gikk vi til fotballbanen og hadde øvelse til graduation i et par timer. Da jeg kom hjem, dro jeg, mamma og pappa til butikken for å kjøpe en ny mobil lader til mobilen min, siden den var blitt ødelagt.  Da vi var der møtte vi Johnny, Eddie, Bryan, Dominik og moren hans på Starbucks, så da fikk mamma og pappa møte litt av vennene mine også. Noe av det første de sa var jo selvfølgelig norske ord og setninger. Dominik kom opp til pappa og sa «Jeg elsker deg», så gikk Bryan rundt og sa «Jeg onanerer ikke for mye» , og Johnny stod der og sa «Stor tiss». Joda.

Etter at vi hadde kjøpt ny lader dro vi til et outlet mall i Gilroy, hvor mamma og pappa fikk handlet litt klær. Om kvelden hadde vi middag med et vennepar av Karen og Steven. I morgen er planen at meg, mamma, og pappa drar til Oakland på middag hos en slektning. Jeg er ferdig med alle prøver og undervisning nå, har kun graduation igjen, også er det sommerferie!

Et lite bildedryss fra de siste dagene.






Vi tok en liten tur innom Stanford





Ekkel


Alle foreldrene mine













Stedet Jennifer døde






Bryan og meg


Meg, Dominik og Johnny

Disney land & Grad nite

Hvor skal jeg begynne? Det har skjedd så mye de siste dagene, at jeg ikke har hatt tid til å skrive om noe av det, så jeg kommer til å poste en del bilder for å spare dere for en del lesing og meg for en del skriving. Jeg kan begynne med torsdag morgen da jeg stod opp klokken fire for å dra til Disneyland med seniorene. Vi fylte opp 7 busser, så det var en del av oss. Det tok oss nærmere 7 timer å komme oss ned til Anaheim hvor Disneyland ligger. Meg og min gruppe:

Dro til California Adventure først, som jeg forstod er en del av Disneyland, eller ligger rett ved i hvert fall. Køene der tok opptil to timer, men vi fikk oss noen fastpass etter hvert. Vi gikk rundt i California Adventure og tok rides i mange timer.

Matt og Joe er glade for å være på bussen fra parkeringen til Disney land




Random bak oss







 



En sånn kjørte jeg



















Christ, Eddie, Martin, Johnny, Nina, meg, Ryan

Klokken 7, dro vi til Disneyland og tok rides til klokken 11, da vi dro til hovedgaten i Disneyland og der var et kjempe stort rave foran det store slottet. Det var en utrolig bra DJ, og mange tusen seniors som danset i mange timer. I had the time of my life.

 




Like før klokken 3 om natten var det masse fyrverkeri bak Beauty and the beast slottet, også dro vi tilbake til bussen og kjørte hjem. Vi kom frem 11 dagen etter. Det var en utrolig morsom tur, og en av de beste dagene mine her i California. Disney gjorde en kjempe bra jobb for alle seniorene, og hele opplegget var utrolig bra, men å være oppe i 26 timer uten søvn, har sine bivirkninger.







 

...Også fikk jeg klemme mamman min igjen på søndag






Endelig :)

Disney land

I morgen drar jeg til Disney land og Grad nite  i Orange county sør for Los Angeles. Seniors fra hele California møtes der, også er det opplegg hele dagen med masse aktiviteter. For å være helt ærlig har jeg ikke fått med meg hva vi skal der nede, om vi bare skal kjøre karuseller hele dagen, eller hva det er, men gøy blir det nok uansett.

I dag hadde jeg min siste skoledag på Salinas high. Jeg er glad for å være ferdig på skolen, men jeg kommer til å savne elevene og lærerene utrolig mye. Skoleåret har gått så utrolig fort, og om under fem uker er jeg hjemme i Norge igjen. Føler fremdeles at jeg ikke er klar til å dra hjem enda. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake til California ganske snart, og da får jeg møtt igjen de fleste.



Graduation bildet

I dag fikk jeg Graduation bildet mitt, og i går fikk jeg årbok. Kan poste litt bilder fra årboka senere. I morgen har jeg min siste skoledag på Salinas high. På

torsdag reiser vi til Anaheim på Grad nite i to dager, så er det memorial weekend, og neste uke er det graduation. Jeg er dritt lei av å ha skole nå, men jeg vet at om ikke mange uker, kommer jeg til å ønske meg tilbake til Salinas high. Jeg skal nyte den siste dagen på skolen, og prøve å få tatt en del bilder :)

Class of '12

Hjem i morgen..

...Hjem til Via Paraiso, hehe.

På lørdag dro meg, Nina, Martin og Ryan til Gilroy for å se på Bryan og Dominik delta i CCS i Track, men før vi kom oss dit  stoppet vi på et outlet mall og da vi var ferdig, var de også ferdige. Om kvelden dro vi til Ryan og var der til litt over legge tid. Hadde en fin helg, men skulle ønske vi gjorde noe nytt, i og med at de siste helgene har blitt veldig ensformige.

Alleredet til helgen kommer mamma og pappa på besøk! Versfamilien er i LA den helgen, så jeg får litt tid med mamma og pappa alene når de kommer. I morgen drar jeg hjem igjen, etter å ha bod hos Nina i 8 dager. Det blir litt tris å dra tilbake, men jeg skal innrømme at det blir godt å sove i en seng igjen, da vi har byttet på å sove i senga og på gulvet.


Nina og Bryan

Utenfor huset til Nina :)





Meg, Bryan, Alissa/Datter til miss California '89, Martin, Ryan, Dominik, kourtney






<3

Happy Norway day

Da har jeg feiret 17. Mai i USA også. Ble ikke så veldig mye til feiring, men prøvde å gjøre det beste ut av det. Meg og Martin malte flagg i fjeset,  og da vi hadde historie måtte vi synge national sangen foran klassen. Tror ikke jeg har vært borti noe flauere noen gang. Vi stod foran hele klassen og sang!! Bra jeg drar om en måned. Hehe. Etter skolen dro meg, Nina, Martin, Montanio og Ryan til bassenget og var der i noen timer, før meg og Nina dro hjem og spiste pizza og så på The last song.

 







17. Mai

Ha en fin 17. Mai alle sammen. Jeg er på skolen I dag, men meg og Martin skal gjøre det beste ut av det :)

Skulle ønske jeg var I Norge I dag

Helgebilder

Her er litt bilder fra søndagen. Jeg er nå hos Nina og skal være her i en uke, mens verstfamilien er i DC. Track sesongen er over nå og jeg har seriøse problemer med å finne på noe å gjøre etter skolen.. Ideas?

Lagde vafler til vertsmor på morsdag

















TCAL

På tirsdag hadde vi TCAL kvalifisering ved Salinas North High School, hvor kun de beste fra hver event kom videre til TCAL i Gilroy. Jeg deltok i 100m sprint, høyde hopp og lenge hopp. Jeg ble kun kvalifisert i lenge hopp. Beinhinnebetennelsen var blitt enda verre, og jeg hadde en veldig dårlig dag. Jeg hoppet 5 inch lavere enn vanlig og spurtet over et sekund over  PRen min. Så var ikke så veldig fornøy med den dagen, men jeg kom videre til TCAL! I går dro vi til Gilroy for TCAL. Jeg hadde kun lenge hopp og fikk andre plass på det. Jeg var en halv inch fra vinneren!

Updates:

Jeg har nå hatt min tredje hamburger  i USA(ja, jeg teller hamburgerinntaket mitt).

Jeg kan si jeg var en halv inch fra å vinne JV girls lenge hopp i TCAL. En god nummer to.

Om 15 dager kommer mamma og pappa

Neste måned er jeg hjemme i Norge

Jeg har vært i USA i 288 dager eller 6912 timer

Jeg stod opp kl. 08.00 i dag for å klippe håret mitt. Kort hår nå!

Har kun en skoleuke igjen

Om to uker skal jeg til Orange County og Disney land

Jeg har fått meg nye fine, hvite converse

 

I dag skal jeg ut og trene litt før jeg drar over til Nina også drar vi til bassenget i Las Palmas. I kveld skal vi ha 40 stykker på besøk i huset, og Karen og Steven har leid in et band som skal spille. I morgen er det morsdag og jeg strever med å finne ut hva jeg kan gjøre for Karen. Jeg tenker å gi et kort, en blomst og lage vafler til frokost. Any other ideas?

 

 

På vei til TCAL

 

Jeg fikk melding klokken 2 om natten om at frisøren hadde ledig time kl. 09.00 neste morgen, så da stod jeg opp tidlig for å dra og klippe meg i dag


Før

Etter

Am I ready to leave?

Jeg fant dette på bloggen til Andrea som er i Louisiana. Jeg syntes det beskriver mye av de jeg føler nå som hjemreisen nærmer seg med stormskritt. Jeg er virkelig ikke klar til å dra hjem, og jeg har det bedre og bedre her hver eneste uke.

A year has passed and now we stand on the brink, of returning to a world where we are surrounded by the paradox of everything and yet nothing being the same. In a couple of weeks we will reluctantly give our hugs and, fighting the tears, we will say goodbye to people who were once just names on a sheet of paper to return to people that we hugged and fought tears to say goodbye to before we ever left. We will leave our new best friends to return to our old best friends. We will go back to the places we came from, and go back to the same things we did last summer and every summer before. We will come into town on that same familiar road, and even though it has been months, it will seem like only yesterday. For everything you are going to do, that used to be an everyday thing, emotion will pass through you as you reflect on the way your life has changed and the person you have become. You suddenly realize that the things that were most important to you a year ago don't seem to matter so much anymore, and the things you hold highest now, no one at home will completely understand. Who will you call first? What will you do your first weekend home with your friends? Where are you going to work? Who will be at the party Saturday night? What has everyone been up to in the past few months? Who from school will you keep in touch with? How long will it take before you actually start missing people barging in without calling or knocking? Then you start to realize how much things have changed, and you realize the hardest part of being an exchange student is balancing the two completely different worlds you now live in, trying desperately to hold on to everything all the while trying to figure out what you have to leave behind. We now know the meaning of true friendship. We know who we have kept in touch with over the past year and who we hold dearest to our hearts. We've left our worlds to deal with the real world. We've had our hearts broken, we've fallen in love. There have been times when we've felt so helpless being hours away from home, also when we knew our families or friends needed us the most, and there are times when we know we have made a difference. Just weeks from now we will leave. Just weeks from now we take down our pictures, and pack up our clothes. No more going next door to do nothing for hours on end. We will leave our friends here random e-mails and phone calls that will bring us to laughter and tears this summer, and hopefully years to come. We will take our memories and dreams and put them away for right now, save them for our return to this world. Just weeks from now we will arrive. Just weeks from now we will unpack our bags and have dinner with our families. We will drive over to our best friend's house and do nothing for hours on end. We will return to the same friends we used to hang out with last year, and every year before. We will unpack old dreams and memories that have been put away for the past year. In just weeks we will dig deep inside to find the strength and conviction to adjust to change and still keep each other close. And somehow, in some way, we will find our place between these two worlds. In just weeks. Are you ready? 

 

Jennifer

I dag er det to år siden Jennifer, datteren til vertsfamilien min døde i en bilulykke. Hun var 25 år gammel da hun var på vei til kjæresten sin for å spise middag og mistet kontroll over bilen. Hun ble drept på stedet. Det har vært en utrolig trist dag i huset i dag. Karen og Steven tok fri fra jobben i dag og dro til stedet hun døde og for å se på bilder og lese brev. Etter treningen i dag gikk jeg på butikken og kjøpte en bukett med blomster jeg ga til dem da jeg kom hjem. Om kvelden dro vi til favoritt restauranten til Jennifer og spiste middag. Det har vært en utrolig merkelig dag i dag. Jeg møtte hun aldri, men jeg har hørt så mye om hun, så føler jeg kjente hun. 

Jeg setter utrolig stor pris på av vertsfamilien min at de tok meg inn i familien og lar meg sove i sengen til datteren som døde litt over et år før jeg dro. Jennifer var en utrolig sterk og modig person, som gikk gjennom utrolig mye vanskelig. Kun et par måneder etter at ting begynte å se lysere ut ble hun drept. Det er utrolig trist og urettferdig. Jeg håper dere alle tar godt vare på hver andre og ikke ta livet forgitt, det kan bli revet bort på alt for få sekunder. Lev livet, men vær forsiktig.  


Jen

Don't drive faster than your angel can fly



 

En norsk helg

Da var helgen over og jeg er klar for senga. Det har vært en veldig vellykket helg. I går tok vertsfamilien min med meg og Nina til San Francisco til Norway day festival. Der solgte se pølse i lompe, solo, melkesjokolade, kanelboller, vafler, kjøttkaker, fiskeboller og annen norsk mat. De hadde folk som gikk rundt i bunad og det var folk som spilte norsk musikk. De hadde forskjellige show gjennom hele dagen , og vi fikk med oss blant annet en Moods of Norway visning. Da vi var på vei ut stod det en jente og tok bilde ved inngangen og vi kom ganske nærme henne på bildet, så da jeg gikk forbi henne unnskyldte jeg meg for at jeg ble med i bildet, så snur hun seg og sier «Er ikke du Sunniva Slåtten?» Det tok et par sekunder før jeg skjønte at hun var en annen norsk utvekslingsstudent. Vi har flere felles venner gjennom forskjellige vennegjenger, og jeg har nok sett hun på facebook et par ganger, hehe. Stalker, hæ?

Etter San Francisco dro meg og Nina til bassenget med flere andre fra skolen. Siden det var stor måne i går, dro meg, Martin, Nina og Ryan til stran den for å se på månen.  I dag dro jeg, Nina, vertsfaren til Nina og vertsøsteren på tur i fjellet. Det var en utrolig fin tur. Været var kjempe fint og sola skinte hele dagen. Vi gikk gjennom grotter og klatret opp på store steiner. Hadde jeg vist at det var så fint der hadde jeg tatt med kamera, men det visste jeg ikke. Etter turen dro vi til bassenget og var der et par timer før vi dro tilbake til Nina sitt hun og spiste middag og så på Glee. En veldig fin helg J










Kari Traa

Godteriii

Første solo på over 10 måneder



Ord kan ikke beskrive hvor god den pølsa var









Nina, meg og Lise fra Norge


Mai 3

I dag gikk jeg på vekten. Har ikke vært på den på ganske mange måneder. Siden August i fjord har jeg gått opp 3 kg, noe som ikke er så alt for ille. Jeg forventet at jeg skulle veie mer i og med at jeg spiser mer og trener mer, men skal ikke klage. I dag hadde vi block schedule igjen, som betyr mye død tid. Jeg hadde heldigvis fagene jeg liker best; helse, gitar og historie. I helseklassen bestemte læreren seg for at vi skulle gå en mile, så da gikk vi ut og rundt fotballbanen 4 ganger, også gikk vi inn og så på film. Beinhinnebetennelsen min var ikke fult så ille i dag som tidligere denne uken, så jeg føler jeg gleder meg litt mer til meetet i morgen. I morgen er det City meet som er det største meetet jeg har vært med på til nå. Gjør man det ikke bra fra nå av, blir man kastet av laget, enkelt og greit.

Lørdag morgen skal jeg til San Francisco på Norway Day Festival! Jeg gleder meg utrolig mye. Det skal bli godt å møte norske mennesker, høre norsk musikk og spise norsk mat igjen.

Ha en fin helg alle fine lesere!

På skolen min


Hunden min

Dere kan følge meg på Instragram nå for flere bilder. Sunnivaslaatten

Dag 278

I dag kan jeg si at jeg har overlevd 278 dager på amerikansk jord! Ikke dårlig, eller hva? På en annen side er jeg utrolig lei meg for at jeg kun har 7 uker igjen her. Hvis du tenker på det som en ferie høres det ganske lenge ut; 7 uker på ferie i California.  Jeg har kun 12 skoledager igjen nå, og om 27 dager kommer mamma og pappa på besøk. Jeg har mye å se frem til fremover både i USA og hjemme i Norge. Til sommeren skal jeg jobbe i den samme barnehagen jeg jobbet i før jeg dro, jeg skal til Sverige med Martine i en uke, jeg får mest sannsynlig besøk av Nina i Norge(STOCKED), uendelige jentekvelder med bestejentene mine, kanskje en tur til Kreta med familien og kanskje se Nina der og til høsten skal jeg til Provence og mulig jeg får sett Nina der også. Nina går igjen i nesten alle planen.

Jeg og Nina snakker stadigvekk om hvordan det blir når vi drar hjem igjen. Hun har vært bestevennen min i USA siden oktober, og vi er sammen hele tiden. Hun er nesten som en lillesøster jeg aldri fikk, haha, nei det hørtes litt klisje ut. My point is; Det kommer til å bli helt jævli å dra fra hun. Vite at vi kun kommer til å se hverandre et par ganger i året fremover, når vi ser hverandre 8 dager i uken her. 

Denne uken har så langt vært helt uoppnåelig kjedelig. I går satt jeg fire timer i klassen og så ut i luften, eller på mobilen. Jeg tror ikke jeg trenger å gå mer i detalj på mine kjedelige dager på skole i USA. Skole er kjedelig uansett hvor i verden du er.

Liten oppdatering:

-          Jeg fikk A på min siste matteprøve

-          Jeg har fått lilla kappe og hatt til graduation

-          Jeg fant ut at jeg har overnaturlige krefter. (Knuste taklampen på rommet i går da jeg så på den)

-          Jeg har fått beinhinnebetennelse i begge beina

-          Om 12 dager flytter jeg inn til Nina for en liten periode

-          Jeg kom med på Tcal tryout i track(de kastet ut de 30 dårligste på laget)

-          Pappa har bursdag i dag. Hipp hurra!

-          Favoritt maten min er Orange chicken

 

De siste to månedene i USA

Nå begynner avreisen å nærme seg, og om rundt 8 uker er jeg tilbake I Norge. På grunn av mye fravær får jeg ikke dratt til Washington state eller Washington DC som tidligere planlagt. Men jeg har masse annet å se fram til:

 

4-5. Mai Norway day i San Francisco og kanskje Giants game

 

14. Mai flytter jeg inn til Nina for litt over en uke

 

18, 21, 22. Mai har jeg finals, to timers prøver

 

24-25. Mai skal jeg til Disney land utenfor Los Angeles med alle seniorene

 

27. Mai kommer mamma og pappa på besøk. Karen og Steven drar til Los Angeles i bryllup

 

28. Mai FRI! Skal vel tilbringe denne dagen alene med mine norske foreldre jeg ikke har sett på nesten 10 måneder

 

30. Mai Siste skoledag

 

31. Mai Graduation!

 

6. Juni Mamma og pappa drar hjem

 

12. Juni American Idiot musikal i San Francisco

 

25. Juni drar jeg hjem og er hjemme 26.

 




Hadde middag med Nina i går kveld. Vi gikk inn til gammle byen og spiste Thai mat også dro vi også American Reunion. Etter den var ferdig kom Bryan og kjørte oss til Ryan også var vi med de andre guttene resten av kvelden.

Bagel

Nok et track meet er over, og jeg fikk ny PR i høydehopp! Jeg deltok i lengdehopp, høydehopp og 100 meter sprint. Det har vært en god dag i dag. Da jeg, Nina og Lisa tok vår daglige lunsj tur til Bagle Corner i dag, stod det en boks med Nutella på et av bordene. For et par dager siden spurte vi en ansatt om de kunne starte å selge Nutella på baglene, og i dag fikk vi det. Jeg kommer til å savne det stedet, spesielt ryddegutten. For å prøve å ta det  på en fin måte, så er kan ikke helt ved sine fulle fem. Altså han er tilstedeværende osv, men henger litt etter mentalt. Jeg har aldri fått med meg navnet hans, så la oss kalle han bagelgutten. En dag kom bagelgutten bort til oss og fortalte oss hvor glad han var for at Gud hadde latt han møte så fantastisk snille og glade jenter som oss. Han forteller oss hver dag hvor mye vi betyr for han og at vi er høydepunktet i hverdagen hans. Han lagde til og med en sang til oss på mandag. Jeg lovte han at jeg skal bake sjokoladekjeks til han, for det er favoritten. Mennesker som bagelgutten, gjør ikke annet enn å lyse opp hverdagen til alle rundt seg. Det finnes hverken hat eller fordommer i øynene demmes. Jeg er glad jeg møtte bagelgutten og kommer til å savne han når jeg drar.









No hate.

 

I engelsktimen på skolen i dag fikk vi i oppgave å velge en gruppe mennesker og finne ut hva vi stereotyper dem med. Noen valgte rørleggere, andre valgte asiatere , så skulle vi spørre rundt i klassen hva vi forbundet med de forskjellige type gruppene.  Jeg valgte homofile, og begynte å spørre rundt hva folk forbinder med ordet homofil, eller gay. I respons fikk jeg høre at homfile er:  too feminine, too loud, always happy, in need of attention, dresses weird, fake, not what God wants them to be, etc. Det fikk meg nok en gang til å innse hvor konservative, og fordomsfulle folk kan være. Vi kom videre inn i en diskusjon hvor vi diskuterte hvorfor det ikke er sosialt akseptert å være homofil. De fleste jentene mente at det å være homofil er greit, og at homofile er hyggelige og gode å snakke med. Guttene der i mot hadde et helt annet synd. De hadde så usaklige argumenter at det var flaut å høre på. Et ord som ble gjentatt regelmessig var ordet «weird»; homofile er rare som tiltrekkes av samme kjønn. De hadde ikke noen støttende argumenter, og en gutt mente at de fleste homofile kun later som at de er homofile for å få oppmerksomhet. Han gikk nærmere en retning som tilsa at han ikke trodde i homofili. Ikke at han ikke støttet det, eller aksepterte det, men at homofili ikke eksisterer. Det er biologisk umulig, og kun noe noen finner på for å få oppmerksomhet. Hvorfor ville Gud skape mennesker som tiltrekkes av det samme kjønn, da de ikke kan få barn sammen?

Det er trist å høre at folk har så mye fordommer ovenfor homofile, og hvor lite villige de er til å akseptere dem. Noen av guttene snakket så nedlatende og respektløst om homofile at det er en skam. De er utrolig uvitende, og tenker seg ikke om før de slenger ut nedlatende kommentarer. Jeg fortalte dem om en 13 år gammel gutt fra Houston, Texas, som ble mobbet og trakassert på skolen i mange år. Medelever kalte han homse, og andre nedlatende ord mens de banket han opp. Dette pågikk helt til September 2010, da gutten en dag kom hjem fra skolen, fant farens pistol, og skøyt seg selv i hodet.  Han var 13 år gammel, og mobbet til døde for å være homofil.

 

 Jeg håper at det en gang i fremtiden kommer til å bli akseptert å være annerledes.

 

#Noh8

 

04232012

Hei alle sammen. Har dere hatt en fin dag? Jeg har hatt en veldig trøtt og slitsom dag etter to netter med  lite søvn. Dagene her i USA er utrolig lange. Jeg drar til skolen kl.07.45 hver morgen, og kommer hjem litt over 18.00 hver dag, unntatt torsdager hvor jeg kommer hjem 19.30. Dagene blir ganske ensformige til tider. I april har vi noe som heter blockschedule, som vil si at vi har tre fag i stedet for seks, hver klasse varer da i 2 timer. Dette gjøre vi for å bli testet i alle fagene og ut i fra resultatene blir skolen rangert. Skolene med beste resultater blir privilegert og får mer penger. Salinas high kom på tredje plass av all de offentlige skolene ved central bay i fjor.

Denne uken kommer til å bli lang og slitsom, og på lørdag har jeg lørdagsskole for å slette litt av fraværet mitt.

Jeg glemte å si det i går, men jeg reddet en liten jente på rundt 4 fra å drukne i går! Da vi var ved bassenget satt meg, Nina og Ryan med føttene i vannet og pratet, da jeg ser den lille jenta som satt ved den grunne delen av bassenget var under vann ved den dypere delen og ristet. Nina stod rett ved siden av henne, men med ryggen til så jeg skrek ut til Nina om at hun måtte få ungen ut av vannet, så vi løftet henne opp og hun var helt i sjokk. Hun løp bort til moren som satt med iphonen sin og begynte å spy opp masse vann og annet jeg ikke skal gå inn i detaljer på. Hvem er det som lar sin 4 år gammel datter bade i alene i et basseng uten tilsyn? Nina mente vi skulle saksøke moren,  men jeg ser ikke helt meningen med det, hehe. Alt gikk bra til slutt, og forhåpentligvis lærte moren noe av det.

Jeg håper dere alle sammen får en fin dag, and be safe!

Her har dere et fint bilde av meg i min fine track uniform.

Prom 2012

Da var prom over for denne gang. Det var en utrolig hyggelig kveld med bra folk, god mat, høy musikk og mye latter. Salinas high arrangerte et track meet ved et college i Salinas på lørdag, men siden jeg ikke hadde møtte på trening alle dagene i spring break, fikk ikke jeg lov til å delta, jeg måtte allikevel være der i 6 timer å hjelpe til. Halv 4 kom Steven og hentet meg, så hoppet jeg i dusjen og dro med meg kjolen, sko og alt jeg har av sminke over til Ninas hus. Vertsmoren til Nina hadde flere venner på besøk som hjalp meg med sminken og håret mitt. Datteren til hun prøvde å legge øyenskygge på meg, men etter at jeg gikk fra å se ut som en forslått vaskebjørn til en asiatisk emo, bestemte jeg meg for å legge på øyenskygge selv. Jeg hadde utrolig dårlig tid, og jeg var ikke fornøyd med sminken og jeg hadde blitt solbrent på ryggen og i fjeset, så kvelden startet ikke veldig bra. Da vi skulle dra til Dominiks hus for å møte de andre, kom jeg på at jeg hadde glemt boutonnieren til daten min hjemme. Jeg fikk tak i den til slutt og kvelden begynte å bli bedre. Vi kjørte limousin til en restaurant i Monterey også videre til prom. Der danset vi og hadde det gøy helt til det var over og vi dro hjem og skiftet før vi dro videre ut igjen. Nærmere klokken 5 neste morgen var vi hjemme hos Nina og i seng. Fire timer etter var vertsbroren til Nina oppe...

I dag dro meg, Nina og guttene til bassenget og var der nesten hele dagen. En vellykket helg.  


Ryan og meg

Bryan, Alissa, Dominik, huskerikke, Ryan, meg, Martin, Nina, Joe, Lisa
















Track meet og Prom

Nå skal jeg straks dra på Track meet her i Salinas i gud vet hvor mange timer. Når meetet er ferdig drar jeg rett hjem og i dusjen og pynter meg, så drar jeg til Dominik for å ta bilder, så tar vi limmo til Monterey for å spise middag også fer det til prom. Det er trist å si det, men jeg gleder meg til alt dette er over. prom er for noen den beste dagen i året, men jeg klarer ikke å se det positive med det da jeg hverken har sko eller tid til å fikse håret og sminken før jeg drar. Bare et ekstra stressmoment i min travle hverdag.. Blir sikkert gøy, men gleder meg mer til neste helg. Ha en fin dag alle sammen! Det er forresten meldt 30 grader i dag, jihu

Las Vegas 2012

Bedre sent enn aldri. Her kommer noen bilder fra en uforglemmelig tur til Las Vegas for drøye 2 uker siden :)








Yummi











Jeg vant forresten 200m sprint i går under mitt første track meet, og fikk delt førsteplass på høydehopp. I'm Stoked!

Tårene triller

Hei alle mine optimistiske lesere som har besøkt bloggen min den siste uken uten å ha hatt noe nytt å lese. Dagen i dag har vært utrolig trist; Jeg måtte si ha det til Martine nok en gang. Det var tungt å reise fra Norge i Juli, men enda tyngre å si ha det til Martine i dag. Jeg skulle dra på skolen klokken 08.00 i dag, men jeg utsatt det to timer for å være lengre med Martine. Vi stod opp som vanlig, bare litt tidligere, jeg lagde havregrøt, også gikk vi inn på rommet og så på film helt til vertsmor sa at jeg måtte dra på skolen. Vi kjørte til skolen og stod utenfor og holdt rundt hverandre og gråt helt til vi begge måtte gå. Jeg gikk rett inn på badet på skolen og ba Nina komme ned. Hun kom rett ned og holdt rundt meg til jeg var ferdig å gråte. Jeg gikk til klassen min, men da læreren min spurte om jeg hadde det bra, begynte jeg å gråte igjen. Hun stod og holdt rundt meg mens jeg gråt enda mer. Det har vært en veldig tårefull og deprimerende dag, men om forhåpentligvis ikke lenge, kommer jeg til å fokusere på alt det fine vi fikk oppleve sammen, og ikke bare på at hun ikke er her mer.  Jeg hadde tre fantastiske uker, de høres kanskje lit rart ut å si det, men sammenhengene har disse ukene vært de tre beste av utvekslingsåret mitt. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk vise Martine litt av mitt amerikanske liv. Jeg vet hun likte det, og vennene mine her savner henne allerede. Jeg fikk til og med bitching i fjeset mitt i dag, da flere ikke fikk sagt ha det til henne i går. Jeg er utrolig glad for alt vi har gjort og hvor artig vi har hatt det sammen. Et inntrykk jeg sitter igjen etter denne dagen, er at  det alltid er tyngre å bli etterlatt enn å dra. De siste ukene har Martine alltid vært i nærheten og jeg var aldri alene,  det er utrolig uvandt å ikke ha noen jeg alltid kan snakke med når som helst.  Nå er det kun to måneder til jeg er tilbake i Norge, og jeg er ikke klar til å dra fra California enda, så jeg skal gjøre det beste ut av hver dag.

 

Las Vegas 2012

 

Les mer i arkivet » April 2013 » Februar 2013 » Juni 2012
Sunniva i California

Sunniva i California

22, Asker

Jeg heter Sunniva og kommer fra Asker, skoleåret 2011/2012 var jeg på utveksling i Salinas i California. Jeg reiste med Explorius og NWSE som underorganisasjon og var veldig fornøyd med det. Det er bare å ta kontakt om det er noe du lurer på. sunniva.slaatten@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits